Historie

En myte forteller at for ca. 2000 år siden gikk munken Bohdiharma, fra India til Kina, hvor han bygde det berømte Shaolintempelet. På sin lange ferd studerte han forskjellige dyrs angreps- og forsvarsmetoder. Ut fra dette utviklet han et kamp/meditasjonsmønster, som er forløperen til all asiatisk kampkunst. Fra Shaolintempelet spredte dette seg og ble Wushu (Kung Fu), i Japan ble kunsten kalt Te (Karate) og til Korea hvor det fikk navn som Tae Kyon, Tang Soo Do osv.

Tae Kyon, forløperen til taekwondo, ble praktisert av militære elite grupper i Silla (den sørlige delen av dagens Korea). De militære elite gruppene ble kalt Hwarang, som direkte oversatt betyr «blomsterbarn», og var unge buddhistmunker som var ekspert i kampkunst. Hwa Rangene kan sammenlignes med de europeiske ridderne, eller de japanske samuraiene.

Hwa Rangene levde etter en sterk moralkodeks:

   1. Lojalitet til kongen.
   2. Trofasthet mot venner.
   3. Respekt og hengivenhet til sine foreldre.
   4. Fryktløshet og lydighet i strid.
   5. Avsky mot unødvendig drap av enhver form for liv.

I 1635 e.Kr. var Korea delt i tre stater. De to store statene Goguryeo og Baekje, angrep stadig lille Silla. Ved hjelp av de militære elitegruppene bekjempet Silla de to angripende statene, og Korea ble forenet til et stort rike.

I det gamle Korea var ikke navnet taekwondo tatt i bruk. Kampkunsten taekwondo (navnet) stammer fra bl. a. tae, som betyr hånd, kwon som betyr fot og do som betyr kunst... Men også fra Taek Kyon, som var en kampkunst hvor man i hovedsak brukte spark. *70% spark og 30% hånd teknikk.

Det moderne taekwondo er blitt sterkt påvirket av japansk karate. Korea var i over 40 år under japansk okkupasjon, og de tradisjonelle koreanske stilene var forbudt å praktisere. Flere koreanere dro til Japan enten som billig arbeidskraft og tjenere (tvangsarbeidere og slaver), hvor de angivelig kom i kontakt med karate.

I 1945 hadde Korea vært under japansk okkupasjon i 40 år, og flere av de koreanske mesterne følte at påvirkningen fra Japan truet den koreanske kultur og deriblant taekwondo. Den stoltheten som det koreanske folket har og den nye friheten gjorde at de ble ekstremt anti-japanske. Derfor utviklet de stilene slik at de ble mer lik de gamle koreanske kampkunstene, som f.eks. Tae Kyon og Subak. Man kan si at dagens taekwondo har sterke røtter fra shotokan karate, noe som ikke er helt akseptert av koreanerne. Etter krigen ble en koreansk taekwondo «historie» laget. Her ble alle referanser om japanske karate røtter pent tattbort og en «ren» koreansk historie ble laget. (Historieforfalskning ?)

Det er dog kjent at en koreaner reiste fra Korea med koreansk kampkunstkjennskap til Japan. Denne mannen het Choi Bae-dal. Han ble godt kjent i Japan på 50- og 60-tallet hvor han kjempet mot de fleste japanske mestrene innen karate. Senere skiftet han navn til Masutatsu Oyama. Stilarten han grunnla het «Kyokushinkai».

Taekwondo undergikk en utrolig utvikling i 50-60 årene. Korea eksporterte mange koreanske instruktører til resten av verden, noe som gjorde taekwondo til en kjent kampsport (kunst). Taekwondo var imidlertid under konstant utvikling. Nye teknikker og mønstre (poomsee) ble laget. Først kom Palgwe og senere ble taegeuk utviklet, filosofien bak begge systemene er basert på det kinesiske systemet «I Ching», Der er det 8 hoved «gwe'er». Slik at det er 8 taegeuk poomser idag, en for hver gwe før sort, og deretter er det 9 viderekomne poomser etter sort.

Det er flere stilarter/organisasjoner idag som trener andre mønstre. Disse har navn som; passai-dai, kwanku, chin, hwarang, woon-moo, to-san, Tae geuk, hyong, poomse m.m.

Det som skiller Tae Kwon Do fra Karate er bevegelsene. Karate er mer rett frem enn Tae Kwon Do. Tae Kwon Do bruker hoften mer på å vri og få mer kraft.